Idag sneik eg meg ut av sjukehusbaten. fann ein internett cafe og tenkte eg skulle skrive nokken ord. desverre har dei ikkje norsk tastatur... so da blir det litt rare ord her og der, som ellers skulle inneholde siste bokstavane i alfabetet.
No har vi det ikkje fullt sa koselig. Som Hilde sa so herjar det ett virus ombord i good mood og humoret er ikkje heilt good... Elia stakkar har endelig begynt a ete mat igjen. Han har hatt mykje feber og store ekle munnsaar. Enkelte dagar aat han ikkje anna enn en youghurt. Og om nettene var han svolten og makkete og grinete. Og no har han gitt viruset videre til pappan sin. Stian hadde nesten 40 i feber i to dagar og har skikkeleg laakt i munnen og halsen. Eg ligg i senga mellom en glovarm Stian og en makkete Elia som sparka meg i ansiktet naar han droemme.
Troeste og baere meg.
Som om ikkje det var nokk so ligg vi oppankra paa ei badestrand, og dansar pa baarene som kjem innover stranda. Somme netter vuggar vi heilt enormt att og fram og ei natt var det like foer han svigerfar maatte legge seg ut paa stranda for aa ta seg innatt fordi han blei sjosjuk! Men etterpa har det gatt ganske bra og han har tilpassa seg livet ombord. Forstaaeleg nokk so har Andor og Steffen vore mykje iland og sjekka ut byen og slikt.
Det har ikkje vugga so gale heile tida. Nar det bles vind, so snur baten seg opp mot baarene og det blir ikkje so mykje bevegelsar. Litt artig a sja korleis Elia skal drikke melk fra ein kopp til domes. Han star pa fottene og lener seg hit og dit, alt etter korleis baten bevegar seg. Eg star klar med papir og skal torke opp etter han, men forunderleg nok so gar det heilt fint:)
"jjiiiiaaa" seier han av og til. Det betyr STIAN:) koo=sko . men eg trur han laerte sko ordet av onkel paal og farmor foer vi for pa tur. Og nar eg spor han om vi skal ta oss en tur i lettbaten so seier han; "wooom,woooom" og gjer en gass bevegelse med handa akkurat som om han vrir pa gassen. stilig fyr:) Han er forresten knall god a kjore lettbat. Foer han blei sjuk, var Stian og Elia i jolla og Elia skubba vekk handa til Stian, slik at han fekk styre sjolv. -Gi paa, sei Stian, og Elia vrir litt paa gassen... -slakk ned, slakk ned, sei Stian, og Elia slakka ned foer vi naermar oss stranda eller baaten... Ditta kan han:)
ellers har eg lyst heim. men sa vil eg ikkje heim likevel, nar eg hoyrer kor mykje sno og kulde og vind og regn der er heime... nei daa er det kjekkere a vere i varmen, a berre hoppe ut i sjoen om morgonen og ta eit deilig og varmt bad!
grunnen til at eg vil heim er vel at eg savnar familie og venner. dokke ma gjerne skrive meir meldingar til oss paa satelitt telefon:)!! Eg er vel ogsa litt sliten og skulla trengt nokken fridagar i eit hus, der ikkje alt star pa haude og vuggar heile tida. men Stian er redd for at eg ikkje kjem tilbake den tullingen, so eg faar rett og slett ikkje lov aa fare heim. hehe.. jaja...kanskje eg kan spare den turen til seinere.. vist det vise seg at vi reiser kjempelangt (til domes jorda rundt eller nokke saant), da blir der mange fleire anledningar til a komme heim og helse pa familie og venner.
Mange spoer kva vi skal gjer framover, og for aa vere aerlig so veit eg ikkje heilt. Einaste eg veit er at vi er pa Tenerife no, og at Andor skal heim pa mandag. So reiser vi mest truleg til Las Palmas for a treffe dei andre norske batene som ligg der. Vi gler oss veldig til a treffe igjen Rosea, baaten med familien Misund-Larsen fra Alesund ombord. Dessutan er det denne oya vi skal reise fra, vist vi skal reise samtidig som ARC regattaen gaar over atlanterhavet med kurs for Caribien.
Imorgo trur eg Stian er frisk nok for en biltur, so eg leigde bil for 3 dagar framover og vi kjem til a ta oss kjoreturar rundt pa oya. Ein av dagane vil vi opp pa fjellet ogsa, som er 3718 meter hogt.
Sidan eg er pa internett cafe, so blir det ikkje bilde oppdatering idag, men eg skal legge ut bilder neste gong eg er pa nett med eigen pc.
Det skal bli godt aa komme seg ut litt og ha eigen bil og sja litt meir enn berre stranda og bylivet her. Kanskje vi seglar ein tur til nabooya La Gomera etterkvart. hoyrte at det var ei veldig fin oy:)
pa gjennsyn,
sjukepleier reidun
onsdag 29. oktober 2008
torsdag 23. oktober 2008
Tenerife
No kosar vi oss veldig! Tenk å få jordbærsylte, skikkeleg heimelaga av beste kvalitet frå gryta na mor! Andor kom hit til Teneriffe med kofferten full av godsaker. Foruten jordbærsylta til Hilde, so var der shortsa, t-skjorter og drill til Elia, klatresko til Stian og melkesjokolade til meg. Eller den sjokoladen var vel igrunnen til alle den. Utruleg nok hadde Andor fått plass til mør i bagasjen sin også, så i går hadde vi svinemør og potetstappe til middag.
Turen over frå Madeira til Tenerife gikk veldig bra. Vi brukte ikkje sjøverksplaster denne gongen, og vart ikkje sjøsjuk! men så var de ikkje så mykje sjø heller... Det vil seie; Stian kjende på nokke uggent, men det varte ikkje lenge, ifølge han sjølv. Vi stoppa halvegs for å besøke ei øy midt uti havet. Selvagens ilands. Steffen og Stian dykka og gjekk iland på øya. Fekk forsyne meg ein morosam fisk på kroken også. Klarte ikkje å finne den i fiskeboka, vi steikte den og smaka på ... litt skeptisk men det smaka godt!
Etter at Andor har komt ombord med oss, så har vi dykka og dykka og dykka!
Vi sig langsmed land for å finne nye dykkerplassa;) og kanskje tek vi oss en tur over til La Gomera også.
Reidun
Turen over frå Madeira til Tenerife gikk veldig bra. Vi brukte ikkje sjøverksplaster denne gongen, og vart ikkje sjøsjuk! men så var de ikkje så mykje sjø heller... Det vil seie; Stian kjende på nokke uggent, men det varte ikkje lenge, ifølge han sjølv. Vi stoppa halvegs for å besøke ei øy midt uti havet. Selvagens ilands. Steffen og Stian dykka og gjekk iland på øya. Fekk forsyne meg ein morosam fisk på kroken også. Klarte ikkje å finne den i fiskeboka, vi steikte den og smaka på ... litt skeptisk men det smaka godt!
Etter at Andor har komt ombord med oss, så har vi dykka og dykka og dykka!
Vi sig langsmed land for å finne nye dykkerplassa;) og kanskje tek vi oss en tur over til La Gomera også.
Reidun
fredag 17. oktober 2008
Meir Besøk
No får vi endå meir besøk. Yippi!! Andor kjem til Teneriffe mandag 20 okt. så vi får skunde oss nedover til Kanariøyane. Planen er å reise i kveld og stoppe halvegs for å sjå på dei ubebodde øyane som ligg mellom Madeira og Kanariøyane. Værmeldingane er flotte og turen vil ta ca 2 dagar. pluss en dag på den øya kanskje.
Idag har vi farta rundt i byen Funchal, handla litt brød mat og mekka litt på motoren til Tempest, sjekk ut heimesida deira. mamma sei dei har flotte bilder frå madeira kjøreturen sin.
reidun
English version
Title: More visitors
We will now get more visits. Yippi!! Andor will come to Tenerife Monday 20th October, so we have to hurry down to Canary Islands. Our plan is to travel tonight and stop half way to look at the uninhabited islands that is between Madeira and Canary islands. The weather report is good and the trip will take just about 2 days plus maybe one day extra on that island.
Today we have been traveling around in the city Funchal, bought some bread, food and fixed some parts on the engine for Tempest. Check out their homepage. Mum sais they have some nice pictures from the trip trough Madeira.
Reidun
Idag har vi farta rundt i byen Funchal, handla litt brød mat og mekka litt på motoren til Tempest, sjekk ut heimesida deira. mamma sei dei har flotte bilder frå madeira kjøreturen sin.
reidun
English version
Title: More visitors
We will now get more visits. Yippi!! Andor will come to Tenerife Monday 20th October, so we have to hurry down to Canary Islands. Our plan is to travel tonight and stop half way to look at the uninhabited islands that is between Madeira and Canary islands. The weather report is good and the trip will take just about 2 days plus maybe one day extra on that island.
Today we have been traveling around in the city Funchal, bought some bread, food and fixed some parts on the engine for Tempest. Check out their homepage. Mum sais they have some nice pictures from the trip trough Madeira.
Reidun
torsdag 16. oktober 2008
Madeira 15 okt
No har eg endeleg funne internett, så då skundar eg meg å skrive litt om kva vi har gjort på dei siste dagane.
Frå Porto Santo til naboøya Madeira er det ca 6 timers segltur. Eg tenkte at det ikkje var nødvendig med plaster for en så liten tur, dermed vart eg forsyne meg sjøsjuk. hehe... det viser egentlig kor god effekt det plasteret har. Så uansett kva du har hørt om plasteret mamma, så kjem eg til å fortsette å bruke det. Då vi kom oss til Madeira ankra vi opp i ei flott bukt. Der blåste det heftig frå fjella og ut der vi låg, men Stian hadde festa oss fast med 2 anker. Satt som fjell:)
Etter nokre dagar i bukta, gjekk vi inn til Funchal og der var det duka for festmåltid på brygga inne i marinaen. Kokkane ombord i Endely hadde stelt i stand til måltid med oksekjøtt, og pastasalatar og grilla kjylling og grønn salat til. Veldig veldig godt.
Men no skal dåkke høre det argaste. På vei inn til Funchal såg vi at der låg en kjent båt for anker og vi fikk bakoversveis då vi virkeleg kunne sjå at det faktisk var våre australske venner Mudskipper som låg der. Fantastisk. Verden er ikkje stor. Vi traff dei første gong for 4 år sida heime i Haram, då dei hadde ankra opp utafor Terøya. Deretter traff vi dei i Mandal då vi henta båten vår. Og så traff vi dei i Cascais for 2 år sida, då vi besøkte Helmax. Dessutan såg Stian båten då han var på reiseoppdrag i Gibraltar området. Stilig. det ser ut til at vi får sjå meir til vennane våre, då dei er på vei til kanariøyane og videre til Caribien og deretter gjennom Pannama og ut i stillehavet.
Ein dag vi hadde tenkt oss på fjelltur, enda vi opp med å leige bil og kjøre rundt øya. Veldig kjekt. Og lurt. Ellers så blir det vanskaleg å huske den eine plassen frå den andre, vist vi berre skal vere i havneområdet. Vi var 8 folk frå 4 båtar. Motgang, Ruffen, Leikaren og Good Mood.
So igår kom Steffen! jippi! Elia vart veldig glad då han såg han, han veit godt kven som vil leike og sei High five heile tida:) Han hadde med seg barne bøker til Elia, first price nudla til Stian og fiskepudding til meg:) hehe...stoor stas!
reidun
English version
I have finally found internet, therefore I now must hurry to write down some of what we have done in the past days.
From Porto Santo to Madeira is about 6 hour’s trip. I thought it would not be necessary to use the sickness patch since we were just going for a short trip, but I was wrong. I got seasick. Hehe… this shows how good effect the plaster has. So, whatever you have heard about the plaster mum, I’m still going to use it. When we came to Madeira, we anchored in a nice place. The wind was quite strong coming down from the mountains and out to the place we were, but Stian had dropped two anchors. Steady as a rock. :)
After some days in the bay, we went for a walk to Funchal, where there was prepared a delicious meal on the bridge inside the harbor. The chef onboard Endley made a marvelous menu including beef, pasta-salad and grilled chicken with salad. Very good.
Now, here comes something special.(But now you shall hear the wildest thing ever! )On our way (into) Funchal we saw that there was a familiar boat that was anchored and we could not believe our eyes when we found out that it was our friends from Australia, Mudskipper. Fantastic. The world is not big. We met them for the first time four years ago in Haram, they had dropped anchored up close to) outside Terøy. Thereafter we met them in Mandal where we got our boat. And then we met them in Cascais 2 years ago, when we visited Helmax. And, Stian saw them when he went on a job assignment in the Gibraltar area.
Cool. It looks like we are going to see our friends more since they are on their way to Canary Islands and further trough Panama and out to the Pacific Ocean.
One day we planned for a mountain trip, but we ended up driving all the way around the island in a rented car. Very nice and smart as well, because otherwise it could be hard to tell one place from another if ports and harbors is all we see.
One day we decided that we was going on a mountain trip, we ended up renting a car and driving around the island.
So, Yesterday Steffen arrived! Jippi! Elia was overwhelmed with joy when he saw him, he knows very well who’s that will play with him and say “high five” whole time with him :) He had brought with him children books to Elia, First price noodles to Stian and fish pudding to me :) Hehe… great!
Reidun
Frå Porto Santo til naboøya Madeira er det ca 6 timers segltur. Eg tenkte at det ikkje var nødvendig med plaster for en så liten tur, dermed vart eg forsyne meg sjøsjuk. hehe... det viser egentlig kor god effekt det plasteret har. Så uansett kva du har hørt om plasteret mamma, så kjem eg til å fortsette å bruke det. Då vi kom oss til Madeira ankra vi opp i ei flott bukt. Der blåste det heftig frå fjella og ut der vi låg, men Stian hadde festa oss fast med 2 anker. Satt som fjell:)
Etter nokre dagar i bukta, gjekk vi inn til Funchal og der var det duka for festmåltid på brygga inne i marinaen. Kokkane ombord i Endely hadde stelt i stand til måltid med oksekjøtt, og pastasalatar og grilla kjylling og grønn salat til. Veldig veldig godt.
Men no skal dåkke høre det argaste. På vei inn til Funchal såg vi at der låg en kjent båt for anker og vi fikk bakoversveis då vi virkeleg kunne sjå at det faktisk var våre australske venner Mudskipper som låg der. Fantastisk. Verden er ikkje stor. Vi traff dei første gong for 4 år sida heime i Haram, då dei hadde ankra opp utafor Terøya. Deretter traff vi dei i Mandal då vi henta båten vår. Og så traff vi dei i Cascais for 2 år sida, då vi besøkte Helmax. Dessutan såg Stian båten då han var på reiseoppdrag i Gibraltar området. Stilig. det ser ut til at vi får sjå meir til vennane våre, då dei er på vei til kanariøyane og videre til Caribien og deretter gjennom Pannama og ut i stillehavet.
Ein dag vi hadde tenkt oss på fjelltur, enda vi opp med å leige bil og kjøre rundt øya. Veldig kjekt. Og lurt. Ellers så blir det vanskaleg å huske den eine plassen frå den andre, vist vi berre skal vere i havneområdet. Vi var 8 folk frå 4 båtar. Motgang, Ruffen, Leikaren og Good Mood.
So igår kom Steffen! jippi! Elia vart veldig glad då han såg han, han veit godt kven som vil leike og sei High five heile tida:) Han hadde med seg barne bøker til Elia, first price nudla til Stian og fiskepudding til meg:) hehe...stoor stas!
reidun
English version
I have finally found internet, therefore I now must hurry to write down some of what we have done in the past days.
From Porto Santo to Madeira is about 6 hour’s trip. I thought it would not be necessary to use the sickness patch since we were just going for a short trip, but I was wrong. I got seasick. Hehe… this shows how good effect the plaster has. So, whatever you have heard about the plaster mum, I’m still going to use it. When we came to Madeira, we anchored in a nice place. The wind was quite strong coming down from the mountains and out to the place we were, but Stian had dropped two anchors. Steady as a rock. :)
After some days in the bay, we went for a walk to Funchal, where there was prepared a delicious meal on the bridge inside the harbor. The chef onboard Endley made a marvelous menu including beef, pasta-salad and grilled chicken with salad. Very good.
Now, here comes something special.(But now you shall hear the wildest thing ever! )On our way (into) Funchal we saw that there was a familiar boat that was anchored and we could not believe our eyes when we found out that it was our friends from Australia, Mudskipper. Fantastic. The world is not big. We met them for the first time four years ago in Haram, they had dropped anchored up close to) outside Terøy. Thereafter we met them in Mandal where we got our boat. And then we met them in Cascais 2 years ago, when we visited Helmax. And, Stian saw them when he went on a job assignment in the Gibraltar area.
Cool. It looks like we are going to see our friends more since they are on their way to Canary Islands and further trough Panama and out to the Pacific Ocean.
One day we planned for a mountain trip, but we ended up driving all the way around the island in a rented car. Very nice and smart as well, because otherwise it could be hard to tell one place from another if ports and harbors is all we see.
One day we decided that we was going on a mountain trip, we ended up renting a car and driving around the island.
So, Yesterday Steffen arrived! Jippi! Elia was overwhelmed with joy when he saw him, he knows very well who’s that will play with him and say “high five” whole time with him :) He had brought with him children books to Elia, First price noodles to Stian and fish pudding to me :) Hehe… great!
Reidun
Porto Santo
Av og til har eg starta reisebreva med å skrive at overfarten gjekk igrunnen greit, over all forventning osv. Denne gongen må ordlyden bli litt anderleis.
Det gjekk igrunn ikkje greit. Vi var vel litt vel ivrig med å komme oss avgårde på søndagen. Dei andre ville vente ein dag før dei reiste, av forskjellige grunnar, men også pga for mykje vind. - ja men det er flott med mykje vind bakfrå, gjer ingenting, sa Stian, - då får vi flott medvindseilas! Jo, medvindseilas, DET fikk vi iallefall.
Då vi foret Cascais søndag 28 september, var det så kraftig vind på oppankringsplassen at mange av båtane gjekk inn i havna. Leikaren, Ruffen, Opportune, Tempest, Endely og Motgang vart verande igjen i Cascais, medan Rapsody in Blue og vi letta anker og sette seil med kurs for Madeira. Vi hadde sett på sjøverksplaster i god tid før avreise, for vi ville ikkje bli sjøsjuk når vi for første gong skulle prøve oss på 4 døgn seilas på havet, åleine. Elia vart desverre ganske fort sjøsjuk, men åt som vanleg godt med mat sjølv om han spydde det opp igjen. Heldigvis varte sjøsjuka til Elia berre i ein og ein halv dag. Etterpå leika han seg med å bygge hytte i cocpiten, bla i bøker eller fiske med fiskestanga si ned i salongen.
Vi hadde ganske stor og rotete sjø på heile turen. Av og til surfa vi fint på dei store bølgene som kom bak oss, men så hende det ganske ofte at der kom store sjøar inn på sida. Dette resulterte igjen til at vi vart kasta hit og dit og var i konstant rullande bevegelsar. Båten taklar det på eigen måte, og mannskapet følte ei stond at vi var havna i eit stort badekar som ikkje hadde styring i det heile. Likevel følgde autopiloten eller av og til vindroret, beint på streken på kartet som vi hadde tegna opp. Eg blir like forundra og imponert kvar gong eg ser kor bra det fungerar.
Einaste oppgåva vi hadde var å passe på at vi ikkje kræsja med andre båtar. Dette gjekk for så vidt greit om dagen, då vi kunne bruke dagslyset og sjå andre båtar når vi var på høgda av ein bølgetopp, men om natta vart det straks vanskelegare. Eg lika dårleg dei mørke nattevaktene. Første natta var det mykje skyer, så ein kunne ikkje bruke månelyset eller stjernene å sjå etter. Det var ganske svart. Kjekt at vi kunne sjå lanterna i mastetoppen til Rapsody in Blue. Dei gjekk litt fortare enn oss, så når morgonen kom så var dei vekk framom oss. Ut på dagen kom der en seilbåt imot oss og eg byrja å lure på om Rapsody hadde snudd. Men då var det faktisk ein seglbåt med blafrande seil og ingen mannskap på dekk. Eg prøvde å kalle dei opp på vhf men fikk ikkje svar. Det viste seg seinere at dette var ein seglbåt av svensk nasjonalitet der mannskapet måtte forlate skuta av ukjente grunnar. Dei hadde blitt fiska opp av ein tankar på søndag og dette var mandag. Det var trist å sjå seglbåten og eg var lenge redd for at der kanskje hadde døtte nokken i sjøen, så eg satt å kika i kikkerten etter folk i sjøen fleire timar etterpå.
Etter at eg hadde søve ei stond og kom opp i cocpiten så fekk eg sjå Stian heilt grøn i fjeset og dårlig. Då hadde han spydd for endte gong og orka knapt å ete knekkebrød. Han hadde styra på og leika med Elia og blitt frykteleg kvalm. Eg var heldigvis ikkje sjøsjuk og laga derfor mat, styrte båten og heldt utkikk etter andre båta medan Elia hjelpte meg. Stian fekk søve så lenge eg klarte å holde stand. I og med at Stian hadde blitt dårleg så tidleg på turen, satsa eg på at han skulle bli bedre etter 2 dagar, så eg tok maraton vakter for at Stian skulle bli fort frisk. Det viste seg at han vart meir sjøsjuk om natta då sikta var dårleg og heile båten berre gynga og velta på seg. Derfor la Elia og eg oss samtidig i 20 tida og så fekk eg søve litt før Stian vekte meg i 23 tida. Då sette eg på ei spennande lydbok (tusentakk Helmax!) og satt oppe til det lysna av dag. Problemet då var at Elia våkna berre en time etter at eg hadde lagt meg og eg måtte opp igjen for å hjelpe til å gi Elia mat og slikt. No er eg ikkje særleg grei i min beskrivelse med hensyn til Stian og sjøsjuke, men han har allereie gløymt kor dårleg han var. Kanskje det er fordi han helst vil gløyme. Det skulle no liksom vere generalprøva vår dette her, for å sjå om vi kan klare oss aleine ut i det store stillehavet..... tja, etter 4 døgn i sjøen fekk vi igrunn en god forsmak på kor utfordrande det er når ein av oss blir veldig sjøsjuk.
Eg laga no forskjellig mat og prøvde det meste for å lokke Stian til å ete. Vi hadde kjøpt oss deilige Pizza og desse ville Stian gjerne ha. Sorga var derfor veldig stor då han sette tennene i Pizza med TUNFISK!! I ein anna setting så kan det godt hende at han hadde likt det, men her kom det bære rett opp igjen og havna på sjøen. Pannekaker gjekk heldigvis ned på høgkant med begge guttane og det gjorde også skinke med pasta til. Elia var som sagt ikkje sjøsjuk siste dagane, så då fikk han vere inne og leike seg i senga, medan eg prøvde å søve. Ein av leikane han likte aller best var å bygge hytte av tepper og dyner. Han kraup langt inn og hylte og kosa seg inni ''hyttene'' sine, enten i senga eller i cockpiten.
Stian var faktisk sjøsjuk heilt til vi runda neset rundt Porto Santo og kunne ankre opp inne i havneområdet der. Siste dagen var han ikkje så dårleg at han spydde, men måtte konsentrere seg om å ikkje bli dårligere når mørket fall på.
Av redsle for å få fisk på kroken så turte vi ikkje å ha vobbleren ute når vi segla. Vi huska kva krefter som var i sving då vi fikk tunfisk på kroken i Bicaya. Vi var 4 mann der alle hadde kvar sine oppgaver. Snu og styre båten, ta ned seil som blafra, drage inn fisken og stå klar med kleppen. No var vi i to mann mindre og hadde stor sjø og sjøsjuke, så det vart ikkje fisk på oss denne overfarten.
Ein kveld Elia var ute saman med meg og låg å beundra stjernene frå cockpit golvet, vart han plutseleg offer for ei gedigen bølge som skylte over oss. Vi hadde bølger frå sida og bakfrå heile turen, men ingen som traff så perfekt og velta seg inn i båten med ei så voldsom kraft. Stakkars Elia. Han blei søkkvåt og låg under vatn i to sekund. Eg vart heilt lamma fordi bølga kom bak meg og eg var våt på heile kroppen. Stian hadde hørt båra og kom til unnsetning. Han tok imot Elia medan eg vrengde av han bodyen og bleia, så gjekk dei bak i senga og tulla seg inn i dyna. Eg har faktisk ikkje høyrt Elia skrike så vilt som sida han vart fødd. Han roa seg ganske fort når han fikk vere inne ilag med pappan under dyna, og det såg ikkje ut som han tok noko særleg skade av det bråe kalde badet.
I Porto Santo fikk vi endeleg søve ut etter overfarten. Det var vanskeleg å finne internett, men inne i sentrum kunne vi sufre på fri linje, så då fikk vi prata og vist fram Elia til ivrige besteforeldre. Ellers har vi bada i vanvitti klar sjø, Stian he fløge Paraglider og vi har gått på fjellet. Dessutan var det premiære på tv seriane som Opportune produserer frå seilturen. Vi var samla ein heil gjeng med nordmenn og kvinner :) for å feire sesong starten sjølv om den var for 3 veke sida. Lokal tv oppi nord en plass.
reidun
Det gjekk igrunn ikkje greit. Vi var vel litt vel ivrig med å komme oss avgårde på søndagen. Dei andre ville vente ein dag før dei reiste, av forskjellige grunnar, men også pga for mykje vind. - ja men det er flott med mykje vind bakfrå, gjer ingenting, sa Stian, - då får vi flott medvindseilas! Jo, medvindseilas, DET fikk vi iallefall.
Då vi foret Cascais søndag 28 september, var det så kraftig vind på oppankringsplassen at mange av båtane gjekk inn i havna. Leikaren, Ruffen, Opportune, Tempest, Endely og Motgang vart verande igjen i Cascais, medan Rapsody in Blue og vi letta anker og sette seil med kurs for Madeira. Vi hadde sett på sjøverksplaster i god tid før avreise, for vi ville ikkje bli sjøsjuk når vi for første gong skulle prøve oss på 4 døgn seilas på havet, åleine. Elia vart desverre ganske fort sjøsjuk, men åt som vanleg godt med mat sjølv om han spydde det opp igjen. Heldigvis varte sjøsjuka til Elia berre i ein og ein halv dag. Etterpå leika han seg med å bygge hytte i cocpiten, bla i bøker eller fiske med fiskestanga si ned i salongen.
Vi hadde ganske stor og rotete sjø på heile turen. Av og til surfa vi fint på dei store bølgene som kom bak oss, men så hende det ganske ofte at der kom store sjøar inn på sida. Dette resulterte igjen til at vi vart kasta hit og dit og var i konstant rullande bevegelsar. Båten taklar det på eigen måte, og mannskapet følte ei stond at vi var havna i eit stort badekar som ikkje hadde styring i det heile. Likevel følgde autopiloten eller av og til vindroret, beint på streken på kartet som vi hadde tegna opp. Eg blir like forundra og imponert kvar gong eg ser kor bra det fungerar.
Einaste oppgåva vi hadde var å passe på at vi ikkje kræsja med andre båtar. Dette gjekk for så vidt greit om dagen, då vi kunne bruke dagslyset og sjå andre båtar når vi var på høgda av ein bølgetopp, men om natta vart det straks vanskelegare. Eg lika dårleg dei mørke nattevaktene. Første natta var det mykje skyer, så ein kunne ikkje bruke månelyset eller stjernene å sjå etter. Det var ganske svart. Kjekt at vi kunne sjå lanterna i mastetoppen til Rapsody in Blue. Dei gjekk litt fortare enn oss, så når morgonen kom så var dei vekk framom oss. Ut på dagen kom der en seilbåt imot oss og eg byrja å lure på om Rapsody hadde snudd. Men då var det faktisk ein seglbåt med blafrande seil og ingen mannskap på dekk. Eg prøvde å kalle dei opp på vhf men fikk ikkje svar. Det viste seg seinere at dette var ein seglbåt av svensk nasjonalitet der mannskapet måtte forlate skuta av ukjente grunnar. Dei hadde blitt fiska opp av ein tankar på søndag og dette var mandag. Det var trist å sjå seglbåten og eg var lenge redd for at der kanskje hadde døtte nokken i sjøen, så eg satt å kika i kikkerten etter folk i sjøen fleire timar etterpå.
Etter at eg hadde søve ei stond og kom opp i cocpiten så fekk eg sjå Stian heilt grøn i fjeset og dårlig. Då hadde han spydd for endte gong og orka knapt å ete knekkebrød. Han hadde styra på og leika med Elia og blitt frykteleg kvalm. Eg var heldigvis ikkje sjøsjuk og laga derfor mat, styrte båten og heldt utkikk etter andre båta medan Elia hjelpte meg. Stian fekk søve så lenge eg klarte å holde stand. I og med at Stian hadde blitt dårleg så tidleg på turen, satsa eg på at han skulle bli bedre etter 2 dagar, så eg tok maraton vakter for at Stian skulle bli fort frisk. Det viste seg at han vart meir sjøsjuk om natta då sikta var dårleg og heile båten berre gynga og velta på seg. Derfor la Elia og eg oss samtidig i 20 tida og så fekk eg søve litt før Stian vekte meg i 23 tida. Då sette eg på ei spennande lydbok (tusentakk Helmax!) og satt oppe til det lysna av dag. Problemet då var at Elia våkna berre en time etter at eg hadde lagt meg og eg måtte opp igjen for å hjelpe til å gi Elia mat og slikt. No er eg ikkje særleg grei i min beskrivelse med hensyn til Stian og sjøsjuke, men han har allereie gløymt kor dårleg han var. Kanskje det er fordi han helst vil gløyme. Det skulle no liksom vere generalprøva vår dette her, for å sjå om vi kan klare oss aleine ut i det store stillehavet..... tja, etter 4 døgn i sjøen fekk vi igrunn en god forsmak på kor utfordrande det er når ein av oss blir veldig sjøsjuk.
Eg laga no forskjellig mat og prøvde det meste for å lokke Stian til å ete. Vi hadde kjøpt oss deilige Pizza og desse ville Stian gjerne ha. Sorga var derfor veldig stor då han sette tennene i Pizza med TUNFISK!! I ein anna setting så kan det godt hende at han hadde likt det, men her kom det bære rett opp igjen og havna på sjøen. Pannekaker gjekk heldigvis ned på høgkant med begge guttane og det gjorde også skinke med pasta til. Elia var som sagt ikkje sjøsjuk siste dagane, så då fikk han vere inne og leike seg i senga, medan eg prøvde å søve. Ein av leikane han likte aller best var å bygge hytte av tepper og dyner. Han kraup langt inn og hylte og kosa seg inni ''hyttene'' sine, enten i senga eller i cockpiten.
Stian var faktisk sjøsjuk heilt til vi runda neset rundt Porto Santo og kunne ankre opp inne i havneområdet der. Siste dagen var han ikkje så dårleg at han spydde, men måtte konsentrere seg om å ikkje bli dårligere når mørket fall på.
Av redsle for å få fisk på kroken så turte vi ikkje å ha vobbleren ute når vi segla. Vi huska kva krefter som var i sving då vi fikk tunfisk på kroken i Bicaya. Vi var 4 mann der alle hadde kvar sine oppgaver. Snu og styre båten, ta ned seil som blafra, drage inn fisken og stå klar med kleppen. No var vi i to mann mindre og hadde stor sjø og sjøsjuke, så det vart ikkje fisk på oss denne overfarten.
Ein kveld Elia var ute saman med meg og låg å beundra stjernene frå cockpit golvet, vart han plutseleg offer for ei gedigen bølge som skylte over oss. Vi hadde bølger frå sida og bakfrå heile turen, men ingen som traff så perfekt og velta seg inn i båten med ei så voldsom kraft. Stakkars Elia. Han blei søkkvåt og låg under vatn i to sekund. Eg vart heilt lamma fordi bølga kom bak meg og eg var våt på heile kroppen. Stian hadde hørt båra og kom til unnsetning. Han tok imot Elia medan eg vrengde av han bodyen og bleia, så gjekk dei bak i senga og tulla seg inn i dyna. Eg har faktisk ikkje høyrt Elia skrike så vilt som sida han vart fødd. Han roa seg ganske fort når han fikk vere inne ilag med pappan under dyna, og det såg ikkje ut som han tok noko særleg skade av det bråe kalde badet.
I Porto Santo fikk vi endeleg søve ut etter overfarten. Det var vanskeleg å finne internett, men inne i sentrum kunne vi sufre på fri linje, så då fikk vi prata og vist fram Elia til ivrige besteforeldre. Ellers har vi bada i vanvitti klar sjø, Stian he fløge Paraglider og vi har gått på fjellet. Dessutan var det premiære på tv seriane som Opportune produserer frå seilturen. Vi var samla ein heil gjeng med nordmenn og kvinner :) for å feire sesong starten sjølv om den var for 3 veke sida. Lokal tv oppi nord en plass.
reidun
torsdag 2. oktober 2008
SMS frå Good Mood torsdag 2. okt. kl. 08:30
VI E FRAMME I PORTO SANTO.
Slitne etter 4 døgn i sjøen, men glade for at turen gjekk fint!
Reidun
Slitne etter 4 døgn i sjøen, men glade for at turen gjekk fint!
Reidun
Abonner på:
Innlegg (Atom)