Whangarei, town basin Marina

Det er luksus å ligge i havn!

Alle storkosar seg;

- Elia; sprett over i nabobåten til leikekompisen Boaz, eller Boaz hoppar over til oss

- Stian; fiksar og limer på vindu, byttar akseltetning på kjølevanspumpa på motoren, monterar nivåregulert lensepumpe, galvanisere ankerkjetting, ser etter ny steikeovn, montere lås på luka vår, kjøpe kofferta ++

- Reidun; får bruke masse vatn! dusje (uææ all brunfargen reise, og ej som trudde ej va brun og so e ej berre grådi skitten...) blir oppdatert på alle som har fått unga eller er gravid heime;) vaskar mugne kle og svartflekkete gardiner, surfar på nett og skravlar på skype, går ut med Elia og Boaz, så Stian får fritt spelerom i båten med aceton og svart sikafleks. (Elia var uheldig å trakke på en svart flekk.... og dørken fekk mange fine svarte flekka. Stian forta seg å vaske av med aceton, men det var ikkje så lurt, for då reiste lakken av dørkeplatene.)

- Familie og vennar heime; får kvar sin dag med nokre timar med webcamera og skravling med Elia, magen til Reidun, Reidun og/eller Stian.

Vi har fått havneplass her i Marinaen utanpå en båt frå Nederland. Båten heiter Dingo og er en familie på langtur. Dei har Boaz 3,5 år og tvillingane Daniel og Joel på 1 år. Når då Elia også kjem på besøk, vert dei eit hærleg team;) Boaz og Elia er litt samme type guttar, litt skeptisk til andre ungar, rolige og glade. Dei har blitt bestevennar, og kosar seg i kvarandres selskap. Mest morro har dei med å hale opp bøtte full med saltvatn, som dei heller over kvarandre og blir klissvåt. Ellers er her ein flott leikeplass, rett ved marinaen. Elia har fått klatra, dissa og svinga seg så mykje, at han har utvikla seg enormt på denne veka. Språket derimot er ei litt større utfordring. Verken Boaz eller Elia kan engelsk, derfor pratar eg engelsk til dei når vi er ute ilag. Av og til sei eg setninga på norsk etterpå, slik at Elia gjer det som blir sagt og Boaz følger på. Det fungera ganske godt, men eg høyrer at det går på både nederlansk og norsk bak i soverommet når dei er der og leikar.

-Plasse! sei Boaz, -Plasse, sei Elia, og så tissar dei omkapp i graset ved leikeplassen.

Vi har etterkvart funne ut at vi vil forlate båten her i Whangarei. Det vil sei at vi ikkje kjem til å ha den på land, men skal forlate båten fastbitta til 4 store pålar i elva her. Dette hadde Dingo god erfaring med i fjor, då dei slik som oss, for heim for å føde stillehavs beibiane sine. (vi har ikkje bestillt tvillingar altså viss nokken skulle lure, en unge av gangen er nok. Men nabobåten er i grunn eit god bevis på at alt går an berre ein er innstilt på det!;) Båten vår kjem til å få godt ettersyn av marinasjefen her, så Stian har en grei magefølelse for å etterlate båten på vatnet.

Då reiser vi ikkje til Auckland med båten vår likevel, men blir her i litt over 2 veker til, før vi flyg heim. Viss oss blir ferdig i god tid, kan vi kanskje stikke ned og besøke Watermelon der. Kombiere avskjedskos og overnatting, før vi skal flyge frå Auckland flyplass tidleg onsdagsmorgon den 9 des.

- Reidun